mandag, januar 05, 2009

Max Manus

Det er alt for sjelden jeg kommer meg på kino for å se film. Det er enda sjeldnere at jeg blir invitert med på kino av gubben. Dermed var jeg ikke helt observant rundt at det var mitt kredittkort som blei brukt - både til billetter og i parkeringstunnellen - og at det var jeg som spanderte godter! Lettlurt.

Filmen var altså Max Manus og det var en utmerket opplevelse å se en så god, norsk film som klarte å presentere "gutta på skauen" som de redde, men spenningssøkende ungguttene de var. Filmen klarte å presentere hvor grusomt krig er uten Hollywoodsk påsmøring av stønn og dramatisk musikk. At det hele er basert på en sann historie gjør ting bare bedre. Av og til er det jo også en fordel å være historieløs og ignorant: Jeg kunne sitte i spenning og lure på hvordan utfallet av de ulike operasjonene egentlig kom til å bli.

Det begynner å bli noen år siden man leste alt man kom over av krigslitteratur. Eller forresten, i høst kom jeg over Moritz Nachtsterns bok Falskmyntner i Sachsenhausen på Gardermoen. Boka blei utgitt første gang i 1949, men kom på nytt i 2006. Gripende fortelling fra konsentrasjonsleirene.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar