Toppturer for pyser

Årets Ti-På-Topp-sesong har startet opp, men med det heller kjølige juniværet som har vært hittil ligger (ny)snøen så langt ned i fjellsidene at man må starte pent og pyntelig i lavlandet. Nedre Kovhaug (155m) er ikke akkurat noe man skryter av i forberedelsene til Mt Everest-ekspedisjonen. Med sine 4 km bortover flat skogsvei og 100 meter til værs til slutt, egner turen seg for de som har lyst å drasse med seg sykler, barnevogner eller knesvake onkler. Jeg vil egentlig ikke si at turen egner seg for barn (annet enn for ferske skigåere) siden det ikke skjer noe underveis. På tilbaketuren valgte vi stien som følger elveskråninga og den var både koseligere og mer interessant enn kjøreveien. Anbefales. Føret vil nok ei god stund framover være vått og sabbete. Klarer du deg tørrskodd i joggesko er du god. Som alltid er det greitt å starte sesongen forsiktig slik at man blir minnet på trivielle detaljer som å bruke rett type sokker i fjellstøvlene og å ta med plaster. Hælene blir nok ikk

Kan 2010 bli det året der man a) går på fjellturer og b) dokumenterer ferden? La oss begynne i det små: Vardentoppen er med sine 159 meter er det høyeste punktet på Tromsøya. Alle Tromsøværinger med respekt for seg selv har vært her. Skoleungene jogger hit, barnehagene går på tur og det er en fin plass å vise midnattsola til tilreisende søringer. For oss som bor nært er det bare en liten svipptur opp, men med å følge lysløypa i ulike retninger kan turen bli så lang man vil. Dersom du trenger en fire-minutters-bakke til intervalltreninga kan jeg anbefale kjøreveien opp fra Hamna. Kveldsstemning 26. mai