Toppturer for pyser

Sørtinden (471 moh) er en av de letteste Ti-på-Topp-turene i år. Siden man starter på toppen av Finnvikdalen er det ikke så mange høydemeter som skal forseres. Til gjengjeld kommer disse metrene ganske tett på hverandre slik at man får lov til å klatre litt. 1,8 km blei unnagjort på 40 minutter opp og 30 ned. Rolig tempo oppover og litt raskere nedover - for da begynte det å høljeregne. Dette selvfølgelig på den dagen vi hadde lagt avgårde i shorts og uten regntøy. Et par myrer og bekkefar underveis gjør at fjellsko er best også på denne turen.

Åsfjellet (336 moh) ligger mellom Vågnes og Tønsvika. Dette er en nydelig tur der over halvparten foregår på god sti gjennom skog. Et par myrer i starten gjør at joggesko ikke er å anbefale. Den bratteste stigninga kommer midtveis mens man fortsatt er i skogen. Som på så mange andre Ti-på-Topp-turer forsvinner både sti og merking med en gang man kommer over skoggrensa, men det var ikke et stort problem å finne fram. Nydelig mosefjell helt til man kommer til toppen og nok utsikt (bl.a. over Finnkroken) til at man virkelig føler at man er på fjellet. Vi brukte 1 time og 20 minutter opp på de ca 3,5 kilometrene (inkludert litt surmuling og en telefonsamtale) og 50 minutter ned. Av de lette Ti-på-Topp-turene i 2010 konkurrerer Åsfjellet med Grønnlibruna om å være den mest idylliske.

Det er mange ting man kan gjøre når man er på Kreta. En av disse er å gå tur i en av de mange ravinene. Den mest kjente er nok Samaria-ravinen med sine 18 km, men med et turfølge med alder fra 10 år og oppover og temperaturer litt over det en nordlending er vant med valgte vi i stedet den litt mer barnevennlige Imbros-ravinen. Dette er en ravine på 8 km som starter i landsbyen Imbros og ender opp i Komitades nede ved sørkysten. Man kan selvfølgelig bli med på turen gjennom et byrå som ordner bussreise til og fra, men det er ingen problemer å gjennomføre den på egenhånd dersom man disponerer bil (eller bruker rutebuss). Før man starter kan man enten velge å kjøre bilen til Komitades og ta drosje tilbake til Imbros (20 €) eller la bilen stå på toppen og enten bestille drosje som venter i bunnen 3 timer seinere eller bare satse på å finne seg skyss tilbake. Vi valgte det første siden vi planla å kjøre en annen rute tilbake igjen. Når vi kom gjennom ravina viste det seg at det sto flere pi

Årets Ti-På-Topp-sesong har startet opp, men med det heller kjølige juniværet som har vært hittil ligger (ny)snøen så langt ned i fjellsidene at man må starte pent og pyntelig i lavlandet. Nedre Kovhaug (155m) er ikke akkurat noe man skryter av i forberedelsene til Mt Everest-ekspedisjonen. Med sine 4 km bortover flat skogsvei og 100 meter til værs til slutt, egner turen seg for de som har lyst å drasse med seg sykler, barnevogner eller knesvake onkler. Jeg vil egentlig ikke si at turen egner seg for barn (annet enn for ferske skigåere) siden det ikke skjer noe underveis. På tilbaketuren valgte vi stien som følger elveskråninga og den var både koseligere og mer interessant enn kjøreveien. Anbefales. Føret vil nok ei god stund framover være vått og sabbete. Klarer du deg tørrskodd i joggesko er du god. Som alltid er det greitt å starte sesongen forsiktig slik at man blir minnet på trivielle detaljer som å bruke rett type sokker i fjellstøvlene og å ta med plaster. Hælene blir nok ikk

Kan 2010 bli det året der man a) går på fjellturer og b) dokumenterer ferden? La oss begynne i det små: Vardentoppen er med sine 159 meter er det høyeste punktet på Tromsøya. Alle Tromsøværinger med respekt for seg selv har vært her. Skoleungene jogger hit, barnehagene går på tur og det er en fin plass å vise midnattsola til tilreisende søringer. For oss som bor nært er det bare en liten svipptur opp, men med å følge lysløypa i ulike retninger kan turen bli så lang man vil. Dersom du trenger en fire-minutters-bakke til intervalltreninga kan jeg anbefale kjøreveien opp fra Hamna. Kveldsstemning 26. mai